Gjennom dette halvåret har jeg fått prøve meg på livet som blogger. Riktignok med en mer faglig vinkling enn en typisk rosablogger, som var noe jeg assosierte blogg med før vi satte i gang dette semesteret. Om jeg ser tilbake på mitt første innlegg så står fortsatt målene mine for denne bloggen skrevet der:

1. Å kunne skape et profesjonelt og troverdig medie-produkt som tydelig kommuniserer et innhold
2. Å kunne bruke forskjellige tekstuelle og visuelle elementer for å lage et interessant formidlingsverktøy
3. Å få en inngående forståelse i hvordan å bruke design for å formidle et budskap
4. Å bruke WordPress som et virkemiddel for å produsere medie-innhold

Jeg vil si at jeg har nådd alle målene mine, om jeg får være så modig. Jeg mener at bloggen min som medie-produkt har et rent og enkelt design, et tydelig konsept og at det oppfyller målet som en fag-blogg om digital formidling og digitale medier. Jeg har lært meg å bruke WordPress, da spesielt i forhold til å legge til tekstuelle og visuelle elementer for å gjøre innleggene mine mer interessante å se på. Fokuset mitt har spesielt vært på å bruke bilder for å gjøre det lett å scrolls og lese innleggene, og for å gi pauser til leserne.

En stor del av opplevelsen min med å lage denne bloggen har allikevel vært at jeg har måttet ta noen skudd i mørket. Målgruppen min har vært mine medstudenter, men jeg har måttet sjonglere det med hva jeg tror foreleserne og sensorene mine har villet se – og jeg tror ikke alltid at interessene deres har passet sammen. For eksempel, så er en stor del av studentene i klassen vår en del av en generasjon som leser mye mindre enn de før oss, og om bloggen bare var for medstudenter så hadde jeg kanskje laget en ren video-blogg (vlogg).

I tillegg så var jeg generelt veldig lite kjent med blogg-formatet fra før, så det har vært vanskelig å tenke seg fram til hva slags layout og design som er mest i takt med dette formatet. Hva slags menyer skal man ha, hvordan skal man strukturere forsiden og innleggene? Selv etter å ha gjort research var jeg usikker, og endte med at jeg lagde en struktur og et design, som jeg selv hadde likt best.

Alt i alt så er jeg er veldig fornøyd med bloggen min, og stolt av all tiden og arbeidet jeg la inn i den. Jeg har utforsket temaer innenfor media som jeg aldri har tenkt over før, prøvd meg på både nye typer teknologi og mer tradisjonelle kommunikasjonsformer.

Takk for en spennende reise inn i de digitale medienes verden, og takk for at du leste! Masse hilsner og gode ønsker fra Helene

YouTube er en av de mest populære nettsidene for deling av videoer. Alle fra en vanlig bruker til store selskaper benytter seg av plattformen for å publisere video-innhold, og i videoene kan du se folk promoterer seg selv, eller eksterne produkter og tjenester. En måte som å gjøre dette på er gjennom innholdsmarkedsføring. Det er et konsept innenfor markedsføring, som medieforskeren Jens Barland forklarer slik:

---

«Innholdsmarkedsføring handler om å skape brukeropplevelser i digitale medier som støtter opp under salg av produkter og tjenester»

Jens Barland, 2016

---

Innholdsmarkedsføring blir på en måte en reklamer eller annonse som selges inn som noe annet. Kanskje en konkurranse, et spill eller en video. En influenser på Youtube kan, for eksempel, lage en sminkevideo der de bruker et spesifikt produkt som de introduserer og forteller om, på grunn av en avtale de har med selskapet som har laget produktet.

Dette er bare en type innholdsmarkedsføring som finnes på YouTube. En annen, mer skjult måte å markedsføre på YouTube gjennom innholdsmarkedsføring er ved bruk av «Native advertisements». Det er reklamer og annonser som er kamuflert som vanlig innhold. Et eksempel på dette er hvis den samme YouTube-influenseren som jeg nevnte i stad drikker en boks med Pepsi Maxs som har en synlig merkelapp i den samme videoen, og de får betalt av Pepsi for å drikke den. Pepsi trenger ikke en gang å bli nevnt ved navn; det er fortsatt betalt reklame. 

Dette er en screenshot av NRKS Brennpunkt-dokumentar; «Youtube-generasjonen». Førsteamanuensis Monica Viken fra BI så da på Youtube-videoen til Celina Karine, som var sponset av selskapet Libresse.

Hun kommenterte blant annet på at de ikke tydeliggjorde at dette var en sponset video, og her ser du at Viken har bladd ned i deskripsjonen av videoen, der det helt nederst, stod at videoen var sponset av Libresse. Dette kommenterte Viken på at var det ikke var tydeliggjøring av markedsføring i videoen – slik norske «youtubere» er lovpålagt å gjøre når de snakker til et ungt publikum.

Influensere, eller «påvirkere», står spesielt ansvarlig i YouTube-verdenen for hvordan de driver markedsføring, spesielt når de har unge og lettpåvirkelige fans. Om de promoterer seg selv og sine egne produkter, eller blir betalt for å promotere andres, så er det viktig at de er ærlige og åpne om hva som foregår bak kulissene. Det er fordi at en mening som er kjøpt og betalt for ikke er like troverdig som en man har gjort opp helt på egenhånd. Det handler rett og slett om ærlighet, og for at brukerne på YouTube skal kunne stole på det som sies er det derfor viktig at det står tydelig hva som er reklame og annonser. 

Det var alt for ukas innlegg! Vi skrives!

---

Du kan lese mer om innholdsmarkedsføring i boka i Innholdsmarkedsføring; konsept, forretningsmodeller, juss, etikk og praksis (1. utgave), av Jens Barland (2016). Cappelen Damm.

Dette innlegget har hentet informasjon fra en forelesning, «Youtube, videobloggen og influensene» i faget KOM-109 ved UiA, holdt 30.03.2020 holdt av Aleksander Torjesen.

Om du vil se mer av Brennpunkts dokumentar om Youtube-generasjonen så kan du klikke her. NRK. (20.07.2017). Youtube-generasjonen. Hentet fra: https://tv.nrk.no/program/mddp12000717

Denne uken har jeg og min samarbeidspartner, Ingvild, fullført designet vårt på nettsiden SoMeUng. Dette er en nettside for videregående-elever som handler om digitale medier, med et fokus på sosiale medier. Vi produserte den på WordPress, og vi har nå et ferdig resultat.

Vi startet prosessen med å lese gjennom tekstene som vi skulle formidle til målgruppen vår. Vi valgte å bruke kapittel 6-8 i boka Digitale Medier, av Gisle Hannemyr, Gunnar Liestøl, Marika Lüders og Terje Rasmussen, og teksten «Social media and mobiles as political mobilization forces for young adults» av Yamamoto, Masahiro, Matthew J Kushin and Francis Dalisay. Utifra disse tekstene, og målgruppen, valgte vi å lage en nettside som skulle formidle statistikk om unges mediebruk, hvordan sosiale medier påvirker oss og hvorfor de er viktige for å engasjere oss i samfunnet rundt oss.

Vi planla fargetema for siden (blått, rødt, svart og hvit), begynte å jobbe med hver vår tekst og fikk med oss videregående-elever som modeller til bildene til nettsiden. Så fant vi et gratis tema på WordPress og brukte det som utgangspunktet for vårt design. Noe som var viktig for oss var å formidle til målgruppen at tiden som brukes online påvirker oss når vi er offline, i en relasjonell og i en samfunnsmessig kontekst. Dette ble poengtert, blant annet i Digitale Medier, kapittel 6, s. 108:

---

«Studier av hvordan sosiale medier påvirker våre sosiale liv, har ofte vist til at det er en gjensidig vekselvirkning mellom det som foregår online og det som foregår offline.»

Digitale Medier, av Gisle Hannemyr, Gunnar Liestøl, Marika Lüders & Terje Rasmussen

---

I utgangspunktet var ikke WordPress en ideell plattform for å designe nettsiden vår. Uten premium medlemskap var det mange viktige funksjoner knyttet til design som ikke var mulig. Deriblant var det ikke mulig å flytte elementer fritt rundt på siden, ha ulike header-bilder på de forskjellige sidene og både Ingvild og jeg opplevde at WordPress sluttet å fungere jevnlig når vi jobbet med nettsiden.

I tillegg er WordPress lite intuitivt verktøy, og vi hadde et stort problem med at designet på nettsiden ikke har hatt sammen utseende som det hadde i redigeringsverktøyet. Som vist under så var valg av font og skriftstørrelse i redigeringsverktøyet ikke representativt for hvordan teksten ble seende ut på den faktisk siden. Vi måtte derfor gjette og oppdatere siden gang på gang for å finne ut av hvordan de forskjellige versjonene så ut. I tillegg endret plassering og størrelse på bildene seg uten at vi hadde endret det, det var ikke mulig å velge bakgrunnsfarge på sidene og med jevnt mellomrom mistet vi muligheten til å redigere skriften i redigeringsverktøyet.

Alt i alt så ble sluttproduktet noe vi kunne være stolte av. Det var en viktig erfaring å planlegge og lage en nettside tilpasset en spesifikk målgruppe. Det var spennende å skrive om tekster fra et faglig avansert nivå til et som en videregående-elev lettere kunne skjønne, og å bruke farger, bilder, tekst og design-elementer til å lage en multimodal tekst på nett var en annen viktig erfaring. Vi håper du vil sjekke ut nettsiden vår; https://someung.wordpress.com/.

Ha en fin uke!

---

Du kan lese mer om digitale medier i Digitale Medier (3. utgave), av Gisle Hannemyr, Gunnar Liestøl, Marika Lüders & Terje Rassmussen (2015). Universitetsforlaget.

Denne uken har vi prøvd oss på live-sendinger på Facebook. Dette var en funksjon som kom i februar i 2016, og som er en god måte å få kontakt med publikumet sitt. De kan kommentere på sendingen og reagere på den, og den som holder live-en kan da respondere umiddelbart og få en nær kommunikasjon med de som ser på.

I min live-sending valgte jeg å vise «behind the scenes» av podcasten jeg er med på; Helt Konkret. Dette var en av tre live-sendinger; en for hver av oss i produksjonen, hvor den første var en introduksjon hvor vi viste hvordan vi forbereder oss, den andre viste hvordan vi avslutter podcasten og min viste hva vi gjør for å rigge ned studioet.

Live-en min hadde veldig dårlig lyd, fordi mikrofonen på telefonen min ikke var så god, og fordi det var mye bakgrunnsstøy. Samtidig så glemte jeg å introdusere oss på nytt, fordi det allerede hadde blitt gjort i de to livene som ledet opp til min. Allikevel så var det en underholdende live, som viste mye personlighet og gav faktisk informasjon om hvilket utstyr vi bruker i podcasten. I tillegg fikk vi engasjert publikum og fikk et aktivt kommentarfelt.

Alt i alt så var det en god opplevelse, hvor den tekniske kvaliteten kan bli bedre, samt at jeg kunne gitt en bedre introduksjon. Samtidig så engasjerte live-en publikumet vårt og gjorde en god jobb med å vise hva som skjer bak kulissene i podcasten vår –  og fungerte litt som reklame for Helt Konkret.

Ha en fin uke videre!

---

Dette innlegget har hentet informasjon fra en forelesning, «Direktesendinger i sosiale medier» i faget KOM-109 ved UiA, holdt 02.03.2020 holdt av Roy Emanuelsen.

Når du går inn på TV2 eller NRKs nettsider så ser du overskrifter om alskens temaer. Hva har de til felles? Det er nyheter. Store norske leksikon sier at nyheter er:

---

«… ny informasjon om hendelser av interesse for publikum, formidlet av en journalist gjennom ulike medier.»

Orgeret, Kristin Skare & Syvertsen, Trine & Lyngve, Erland. Hentet fra https://snl.no/nyheter

---

Journalistikk er når man jobber med nyheter og publiserer dem så andre kan lese de. Journalisters jobb er rett og slett å holde deg oppdatert på hva som foregår i verden.

Journalistikkens samfunnsoppgaver var noe Martin Engebretsen tok for seg i en forelesning vi hadde 24. februar. Der nevnte han tre hovedoppgaver:

1. Rapportere om viktige hendelser
2. Avdekke kritikkverdige forhold
3. Styrke demokrati og samfunnsdebatt

Kanskje den viktigste av disse tre er den siste; å styrke demokrati og samfunnsdebatt. Journalister skal bygge tillit og motivere folk til å delta i samfunnet vi lever i. Nyhetene skal informere om politikere som misbruker makten sin, industri-topper som tar viktige avgjørelser eller organisasjoner som kjemper for rettigheter. Journalistene skal fortelle oss det vi trenger å vite sånn at vi kan vite hvilke kamper som må kjempes for å få det samfunnet vi ønsker.

Media i 2020 er i aller høyeste grad preget av innovasjon. Nyhets-produsenter som tidligere har publisert aviser har plutselig måttet kaste seg rundt for å tilpasse seg de nye mediekanalene som har dukket opp, som internettet og sosiale medier, for å nå fram til publikumet sitt. Dette har både sine gode og dårlige sider.

Først og fremst så er det uendelig med plass på internett. Denne ubegrensede plassen gjør at man kan utgi så mye informasjon man vil om gangen, og hyperlenking gjør at man lett kan hoppe fra artikkel til artikkel for å lære konteksten av nyheten man leser om. Det som derimot blir et problem er at informasjons-havet blir så stort at det kan være vanskelig å finne frem. I tillegg så er det mye plass for misinformasjon. Alt dette, sant eller usant, spres også med en utrolig hastighet. En artikkel deles, og før man vet ordet av det har tusenvis av mennesker lest noe som ikke stemmer. Journalistene kan derfor slite med å holde tritt, fordi de er spesielt ansvarlige for at det de publiserer er sant og ekte.

En siste, positiv konsekvens har vært at journalistene får mye mer hjelp med å skaffe innhold nå, fordi leserne deres kan sende inn og dokumentere hendelser med telefonene sine. Leserne, lytterne og seerne kan delta i det som blir en ´innholdsdugnad´ til de forskjellige nyhetsprodusentene. Dette gjør at journalistene kan være mange steder på samme tid, og samtidig har dette kanskje gjort massemedia mer folkelig fordi vi bidrar sammen.

Det er altså både gode og dårlige konsekvenser av de nye digitale mediene for nyhets-produsentene i verden. Faktumet er uansett at framtiden til de tradisjonelle mediehusene er avhengig av at de tilpasser seg. For når nyheter på papir er mindre ettertraktet, må man lage mer nyheter på nett og brett.

Det var alt for denne uka, så skrives vi neste uke!

---

Sitatet om definisjonen på en nyhet er fra Orgeret, Kristin Skare & Syvertsen, Trine & Lyngve, Erland. (2019, 21. februar). Nyheter. I Store norske leksikon. Hentet 25. februar 2020 fra https://snl.no/nyheter

Dette innlegget har også hentet informasjon fra en forelesning, «Nyheter på Nett, Brett og Papir» i faget KOM-109 ved UiA, holdt 24.02.2020 holdt av Martin Engebretsen

Videoer er en god måte å formidle en historie på. De er mange bilder satt sammen til et uttrykk, som lever, beveger seg og har potensialet til å dra seeren inn. Video-formatet kan brukes på mange måter; video-blogger, reklame, filmer, TV-serier, sketsjer, reportasjer og mye mer. Og hva er en fordel alle disse video-sjangerne har til felles? Du kan få med mye innhold i det samme produktet og du har masse plass til å bruke tonnevis av virkemidler.

Her er en video jeg har laget:

Denne videoen har jeg filmet og redigert på telefonen min; du trenger altså ikke et fancy kamera for å bli en film-skaper! En hvilken som helst smarttelefon kan hjelpe deg langt på vei, og det finnes gratis redigerings-apper til du kan bruke (jeg brukte Kinemaster) .

Jeg valgte å lage en parodi på PSA-sjangeren, som er en sjanger med «Public Service Announcements». Dette er korte, informerende klipp som har som mål å øke bevisstheten rundt en viktig problematikk. Jeg ville gjøre litt narr av PSA-er som sier at man må være med til stede der man er og skru av telefonen. De er ofte veldig dramatiske og overdrevet, så da dro jeg den enda lenger – med overdrevent skuespill, klisje musikk og et urealistisk og enkelt handlingsforløp.

Var det det du tenkte da du så videoen? Var irionien tydelig nok? Det er ikke alltid at budskapet kommer frem i videoen man lager, men det er derfor viktig å tenke på hva du har lyst til å fortelle gjennom videoen din og planlegge nøye – FØR man spiller den inn. Så hvis du skal lage en video må du være bevisst på hvem du snakker til og hva du vil formidle. Lykke til som film-skaper!

Ha en fin uke!

---

Om du vil lese mer om PSA-er kan du gjøre det på Penn State sin nettside: https://mediacommons.psu.edu/2017/02/14/public-service-announcement/

Den 23. oktober 2019 slapp jeg og to kompiser ut en podcast på Spotify. Vi var tre medie-studenter som aldri hadde laget podcast før, og vi hadde ikke akkurat en tydelig ide om hva det var vi skulle lage. Det eneste vi visste var at vi skulle snakke sammen om et nytt tema hver uke og at vi ville ha et par spalter. Resultatet var Helt Konkret, den mest digresjons-rike podcasten for den som trenger lett underholdning. Det her virker veldig enkelt og greit, så hvor mye skal til for at du også skal kunne lage en podcast?

I podcasten til Kristian Thomassen, Helt på nett, har han en episode som heter«Kom igang med podcast, uten at det koster noe». I den snakker han blant annet om hvordan HVEM SOM HELST kan lage en podcast, og du trenger ikke engang å betale noe for det. Han forklarte at det eneste som skal til for å lage en podcast er noe å ta opp lyd med og et sted å publisere lyd-opptaket. Eventuelt så kan du redigere det innholdet du har spilt inn.

Men så kommer spørsmålet; hvordan kan man lage en podcast som folk faktisk vil lytte til? Thomassen forklarte at et annet element som er viktig er at du finner en ´nisje´. Det vil si noe spesielt og eget som akkurat DU kan tilby, som ikke finnes på podcast-markedet fra før.

Da vi lagde Helt Konkret valgte vi å spille på noe helt eget som bare vi har – oss selv. Våre personligheter, attributter og særegenheter. Vi er ikke ekstraordinære mennesker, forstå meg rett, men Helt Konkret er den podcasten den er fordi det er akkurat VÅR humor, VÅRE historier og VÅRE samtaler. Vår nisje har dermed blitt enkel humor, digresjoner og et overraskelses-element der du aldri helt hva du vil få i ukas episode.

Men å finne en nisje er ikke nok til å ha en suksessfull podcast. I podcasten Building a StoryBrand, med Donald Miller, snakker han og Aaron James om hvordan du kan definere hva kundene dine virkelig vil ha. Dette innebærer å identifisere målgruppe podcasten din skal være laget for, å identifisere hva lytteren din vil oppnå, og å finne ut av hva du kan bidra med for å hjelpe dem med å oppnå dette. Lytterne til Helt Konkret vil ha underholdning gjennom en relasjon til oss som snakker og temaet vi snakker om. Så er vår jobb i podcasten å stadig tilpasse oss for å møte dette behovet fra lytterne våre.

For å oppsummere så er det veldig lett å lage en podcast, men ikke en som har mange lyttere. En suksessfull podcast må derfor ha en nisje, og en uttenkt målgruppe som man kan lage innhold til. Det er også viktig å putte ´podden´ sin ut steder hvor den kan bli funnet av den aktuelle målgruppen. På den måten kan hvem som helst, inkludert deg, lag en suksessfull podcast.

Vi prates neste uke!

Har du noen gang publisert en bilde du ikke har tatt selv? Kanskje var det et bilde en venn av deg hadde tatt på telefonen din, eller noe du fant på google. Skrev du at du ikke hadde tatt det selv? Det er kanskje litt flaut å tenke på, for vi vet at det kanskje ikke er helt greit. Men hvorfor er det ikke det? Om du vil bruke noe som en annen person har skapt, eller om noen vil bruke noe DU har skapt som er det lover og regler for hvordan det skal gjøres. 

Foreleseren vår definerte opphavsrett slik:

---

«Opphavsrett er rettigheter knyttet til ikke-materielle produkter.»

Geir Christian Johannessen, 20. januar 2020

---

Det er altså rettighetene til å tjene penger på og ha eierskap over åndsverk; altså litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk. Når en legger inn innsats for å skape noe, er det du har skapt ikke uten verdi. Blodet, svetten og tårene du har lagt inn betyr noe. I hvert fall så langt noen kan bruke det eller at det har en viss kompleksitet – ikke alt regnes som åndsverk i lovens øyne.

Gjennom digitale medier spres innhold i en forrykende fart. Et bilde du har tatt og lagt ut på Instagram kan plutselig dukke opp på en annen persons konto. Men legg fra deg telefonen og vent med å sende den meldingen til advokaten din: dette i seg selv er ikke nødvendigvis ulovlig. Det kommer an på forholdene for bruken av bildet ditt.

Om du legger ut et bilde så må du kreditere den som har tatt bildet. Det er ganske grunnleggende. Men er det nok? Vel, nei. I utgangspunktet må du alltid spørre om tillatelse fra dem som har skapt åndsverket hvis du har lyst til å bruke det.

Tillatelse er ikke alltid gratis. Fotografer, malere, animatører, film-skapere, forfattere og alle andre som lever av å skape åndsverk må ha et levebrød. Det betyr å ta seg betalt for at folk skal bruke verkene deres, og når folk ikke betaler for denne bruken er det tyveri. Om du vokste opp på 2000-tallet så har du kanskje sett videoen «Piracy is a crime», som ofte ble vist når man spilte av en film på DVD. Den sammenlignet det å laste ned innhold ulovlig på nett med å stjele en bil, en veske eller en TV. Den har et godt poeng som er relevant her også; bare fordi det er tyveri på digitale medier betyr ikke at det at det ikke er ulovlig.

Man kan irritere seg grønn når man skal kredditere alle mulige mennesker for stort og smått hele tiden, men når alt kommer til alt så må man «give credit where credit is due». Det viktigste å huske er å gjøre ditt beste i å si hvor du har fått et innhold fra, spørre om lov før du bruker innhold og betale for innhold som koster penger. Det er regler som gavner alle som skaper innhold – og det inkluderer deg selv.

Det var alt for nå. Sees neste uke!

---

Dette innlegget har hentet informasjon fra en forelesning, «Åndsverk, opphavsrett & digitale medier» i faget KOM-109 ved UiA, holdt 20.01.2020 holdt av Geir Christian Johannessen

En av de nyere digitale mediene er sosiale medier. Men hva er et sosialt medium? Boka Digitale Medier definerer sosiale medier slik:

---

«(…) nettbaserte tjenester som legger til rette for brukerskapt innhold og interaksjon mellom deltakere, der innholdet som publiseres er helt eller delvis offentlig tilgjengelig.»

Digitale Medier, av Gisle Hannemyr, Gunnar Liestøl, Marika Lüders & Terje Rasmussen

---

Dette er en litt kronglete måte å si at sosiale medier er plattformer der alle kan legge ut innhold og man kan kommunisere med hverandre.

Facebook, Snapchat, Instagram, YouTube og Twitter er noen av de største plattformene innenfor sosiale medier. Ideen bak dem er den samme som ideen bak mye eldre plattformer, som MySpace; brukerskapt innhold er sentralt. Hvordan ser dette ut? Vel, vi publiserer og kommenterer alt vi klarer å tenke på; fra hva vi spiser til frokost, politiske meninger og hatmeldinger, til en selfie av oss ´dagen-der-på´.

Sosiale medier innebærer en stor grad av symmetrisk kommunikasjon. Det er samtaler der de som tar imot innholdet ditt kan svare deg, kritisere deg, applaudere deg. Men er det alltid en god ting?

En tendens som sees hos sosiale mediebrukere er hissighet. I kommentarfelt renner det over med hatefulle ytringer og sinte stemmer. Når internett er et mellomledd i kommunikasjonen mellom folk blir det plutselig lettere å være konfronterende. De man er sinte på er en hel digital verden unna, så å fortelle dem at de er et j*** r*** virker ikke så ille. Folk blir også oppstemte, eller «triggered», av alt og ingenting. Alt er provoserende, og man kan ikke være politisk korrekt nok. Og de vi er uenige med, de får høre det.

Samtidig så er vi veldig opptatt av vellykkethet. Sosiologen Erving Goffman brukte en maske-metafor; mennesker bruker ulike masker etter hvem vi er sammen med. Vi endrer altså oppførselen vår utifra hvilke sosiale forventninger som er tilstede i en sammenheng. På sosiale medier kan man ikke vite nøyaktig hvem som søker oss opp; så vi lager masker som er så universale som mulig. Uansett om det er en nær venn eller en fremmed som søker oss opp så skal de se en vakker og oppegående person som har alt på stell – uansett om det er sannheten eller ikke.

Men hva gjør alt presset og stresset med oss? Presset om å virke perfekt og stresset med folks aggressivitet på sosiale medier kan gjøre oss litt gale. Vi setter ekstremt høye krav til hverandre og til oss selv, og vi blir fikserte på å sammenligne oss med andre på nett. Nettmobbing og sjikanerende oppførsel på nett skaper giftige miljøer, og vi kan glemme at det faktisk er en annen person vi snakker til bak skjermen. Men er det noe vi kan gjøre med dette?

Det er nok vanskelig å ikke oppleve negative konsekvenser av press og stress på sosiale medier. Men et godt første steg er å ta en pause og logge av. Så det skal jeg gjøre nå, også snakkes vi neste uke!

---

Du kan lese mer om digitale medier i Digitale Medier (3. utgave), av Gisle Hannemyr, Gunnar Liestøl, Marika Lüders & Terje Rassmussen (2015). Universitetsforlaget.

Verdens medier og digitale teknologi har gått gjennom noen utrolige endringer på veldig kort tid. Tidligere var det gamle TV-apparater med én kanal som dominerte folks medie-hverdag. I dagens medier, derimot, er en telefon en liten datamaskin med uendelige muligheter for å kommunisere, og i tillegg er den er supplert med TV-er, datamaskiner, spillkonsoller, osv. I dette innlegget skal jeg fortelle nøyaktig hva jeg vil lære av å lage denne bloggen, i mitt forsøk på å forstå hvordan man mest effektivt kan formidle via digitale medier i 2020.

I boka Digitale Medier står det: «Digitale medier er alle medier som preger vårt dagligliv, i tillegg til massemediene.» Jeg tror det også er viktig å spesifisere at det er snakk om digitale midler for kommunikasjon – teknologi som gjør at vi kan formidle til hverandre.

Digitale medier har blitt så dagligdagse at hvem som helst kan skape og publisere innhold, noe som har både gode og dårlige sider. Når hvem som helst kan publisere hva som helst, når som helst, blir havet av innhold og informasjon massivt. Hvordan kan man da synliggjøre det man selv produserer?

Dette spørsmålet er spesielt relevant for en som driver med medieproduksjon; hvordan kan man fange mottakernes oppmerksomhet? Det er viktig å ha et tydelig mål med det man produserer utfra hvilken målgruppe man har. I tillegg må budskapet man vil ha fram må være tydelig, men også interessant nok, til å havne på målgruppens radar. Man må rett og slett passe på å ikke forsvinne i havet av innhold, men å skille seg ut i mengden for å bli sett og hørt!

Ut fra disse ideene har jeg laget noen mål for hva jeg vil lære gjennom denne bloggen, og det er som følger:

• Å kunne skape et profesjonelt og troverdig medie-produkt som tydelig kommuniserer et innhold
• Å kunne bruke forskjellige tekstuelle og visuelle elementer for å lage et interessant formidlingsverktøy
• Å få en inngående forståelse i hvordan å bruke design for å formidle et budskap
• Å bruke WordPress som et virkemiddel for å produsere medie-innhold

Jeg håper du vil følge meg videre på reisen for å bli den beste medie-produsenten jeg kan være!
Og ha en fin uke videre!

---

Du kan lese mer om digitale medier i Digitale Medier (3. utgave), av Gisle Hannemyr, Gunnar Liestøl, Marika Lüders & Terje Rassmussen (2015). Universitetsforlaget.